Fra Kambodsja

Jeg er kjempe glad i intilsittende korte skjørt. De er enkle, billige og kan brukes til hverdags og når man skal pynte seg.
I tillegg er de superlette å sy selv. Jeg har noen ensfargede som jeg har kjøpt, men jeg ville prøve å sy noen mønstrete.  

 Dette sydde jeg i går og er perfekt nå som sommeren kommer:

Dette sydde jeg i påskeferien etter å ha kommet hjem fra Kambodsja:

Jeg har hatt to fantastiske dager hjemme i Bergen. 17.mai var som alltid kjempe kjekt med tog (parade), snop, is, venner, rømmegrøt, sang og fyrverkeri. Jeg har ikke feiret "skikkelig" 17.mai siden 1.klasse på videregående, da jeg bodde i USA i 2.klasse og var russ i fjor, så det var ekstra stas i år.

I dag hadde jeg egentlig planer om å gjøre kjempe masse fornuftig, men da jeg kom ut var det strålendesol og kjempe varmt. Så etter jeg var på Stoff og Stil hvor jeg kjøpte stoff til noen kjoler jeg skal sy, var det rett ut i solen i håp om å få litt farge.

Jeg har ikke tall på hvor mange store og formløse t-skjorter jeg har og har hatt i klesskapet. Jeg hadde en tendens til å kjøpe de som souvenirer og minner da jeg var yngre (har vel kanskje fortsatt det). Jeg fant ut jeg måtte gjøre noe med et par av dem, så jeg faktisk vil bruke de.

Det er superenkelt å fikse på t-skjorter:
 -  Klipp av ermene, rundt halsen og evt. på lengden. Som du ser klippet jeg også til, slik at jeg fikk en knute forran på t-skjorten. 

Kjole - H&M genser - Vero Moda Sko - Target Armbånd - H&M Smykke - Vintage marked

.. når man får møte sin Kambodsjanske "familie" igjen!

Når vi var i Kambodsja hadde vi veldig god kontakt med den Kambodsjanske mentoren vår og hennes familie. De bodde rett ved siden av oss og hjalp oss med så og si alt!  De ble som en familie for oss. De arbeider for Normisjon og har vært så heldig å få besøke Norge i år, noe vi er utrolig glad for alle sammen selv om vi bare får se og være med de i to dager. 

 De siste ukene i Kambodsja gikk kjempe fort. Vi hadde kjempe masse på timeplanen med ting vi ville gjøre før vi skulle tilbake til hjemlandet igjen og mange venner vi ville nyte den siste tiden med. Det ble dermed lite tid til blogging, så jeg tenkte dere skulle få se litt bilder fra da vi var ute i provinsen og besøkte noen prosjekter som Normisjon er med å ha.

Ettersom vi bodde i Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad hadde vi ikke vært på landsbygden over lenger tid før denne turen. Selv om Phnom Penh ikke er en typisk storby som vi nordmenn tenker på med skyskrapere, moderne bygninger, t-baner osv. (Hvertfall er det slikt jeg forbinder storbyer med) var det stor forskjell fra Phnom Penh til landsbygden.

Husene var enklere, de fleste jobbet med jordbruk, nesten alle hadde dyr av forskjellig slag, maten var annerledes og livsstilen var rett og slett helt forskjellig fra byen.

Etter jeg kom hjem fra Kambodsja har jeg delt rom med min gode venninne Ragnhild, noe jeg er kjempe glad for.
Til tross for et dårlig utgangspunkt med furuvegger og rosa-rødt interiør har vi fått det veldig trivelig. 

Fra i dag til og med onsdag har jeg eksamen i interkulturell kommunikasjon. Det er rart og uvant å skulle skrive en saklig og gjennomtenkt oppgave igjen. Har tross alt ikke hatt lekser og innleveringer på nesten et år! Akkurat nå er jeg litt stuck og stresset og vet ikke hvor jeg skal videre med oppgaven, det er tusen tanker i hodet og ingen gir mening, men regner med at med en god nattsøvn og ny energi så ordner det seg.



Litt visdom og oppmuntrende ord i en stressende tid :)
"Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."
matt 6:34

Det har allerede gått en uke siden jeg skulle starte mitt nye og aktive bloggliv, vi så hvordan det gikk, hehe.

Her er to av plaggene jeg kjøpte på loppemarked forrige helg, veldig fornøyd! 

HEISANN! 

Nå har jeg vært tilbake fra Kambodsja i halvannen måned og begynt å finne meg til rette her i hjemlandet, og er dermed også kjempe klar for å blogge igjen! Selv om jeg fikk utfolde og utvikle meg kreativt på mange måter i Kambodsja var det også mange andre "kreative måter" jeg ikke fikk utfoldt meg på så nå har jeg masse kreativitet inni meg som må ut! Så satser på det blir masse kjekke innlegg for dere fremover.

I dag har jeg og en god gjeng fra skolen vært på loppemarked, alltid like kjekt. Selv om det for det meste er gammelt skrot finner man alltids noe kjekt også, skal vise dere hva jeg endte opp med seinere.

Genser/Gina Tricot Dongeri-vest/GoodWill(bruktbutikk i USA) skjørt/forever21 strømpebukse/H&M skjerf/H&M

Jeg er tilbake i Norge, og jeg må si jeg er mildt sagt sjokket over hvor kaldt det er her. Femti grader forskjell fra Kambodsja!

Om ikke lenge lander også kjæresten min, Håkon i Norge. Han har vært i Brasil mens jeg har vært i Kambodsja. Så nå er jeg kjempe spent og gleder meg veldig til å se han! Rart å tenke på at vi ikke har sett hverandre på 4,5 måneder.

Rommet ser for tiden slik ut.. Baggen min veier 30 kg, med andre ord: jeg har ikke med å gå på, så nå er det bare håndbagasjen som skal fylles opp.

Disse go'ingene (se bilder under) har jeg ikke sett på over en måned. Vi har nemlig vært ute å reist og sett mange forskjellige prosjekter og provinser.

 Vi er nå tilbake til Phnom Penh hvor pakkingen for hjemreisen til Norge er begynt. Vi nyter våre siste dager med å være med alle de gode vennene vi har fått her samtidig som vi prøver å få gjort en del av det vi vil savne mest når vi drar. Som å dra på marked, danse (tradisjonell), besøke Daughters og andre fine cafeer vi liker veldig godt og selvfølgelig besøke arbeidsplassen vår som vi har brukt masse tid på. 

I dag sa vi hade til de siste nordmennene som var igjen etter misjonsturen vi var på, spiste lunch på daughters og en liten tur på Russian Marked hvor jeg blant annet fikk kjøpt et par gaver, noe småting meg selv og stoff til et etui til Bibelen min jeg skal få sydd.

I morgen er det på'an igjen med reising og liv på landsbygda, så sekken er pakket og klar. Der skal vi være i ti dager, og besøke to prosjekter i to forskjellige provinser, det blir spennende.

Ellers drømmer jeg i dag meg vekk på pinterest om hvite, fine rom i store åpne leiligheter:

Denne uken har vært annerledes enn alle andre uker og opplevelser vi har hatt ellers i Kamodsja.  

Jeg sitter igjen med en hel haug med inntrykk og minner som jeg har litt vanskeligheter for å rydde opp i. Utrolig mye har skjedd på bare noen få dager og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Men, på mandag dro vi sammen med en god gjeng fra Normisjon i Norge til Kampong Chhnang for å ha storaksjon. Dette er tredje gang det arrangeres. 

I løpet av uken var vi på fire forskjellige steder rundt i provinsen, hvor vi på formiddagen hadde møte for barn hvor det dukket opp ca. 600-700 barn. Her fikk de høre om Jesus, synge og danse. Alle barne fikk også sin egen krone og en gave. Team Kambodsja fikk være med å bidra med dansen "Let the Love flow" som alltid slår ann blant Kamodsjanerne. 

Samtidig som barnemøtet pågår blir team sendt ut for å besøke hjem i området hvor de forteller om Jesus, ber for syke og inviterer de med på ettermiddagsmøte for de voksne. Dette fikk vi også muligheten til å være med på 3/4 dagene. Det var en stor utfordring for de fleste av oss på teamet, selv har jeg aldri vært med på noe lignende og jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt skreggslagen da vi kom til første hus og en av tolkene sier "Let's start, tell them about Jesus!" . Da ville de at vi skulle stå for snakkingen mens de oversatte. Det var selvfølgelig ikke annet å gjøre enn å ta utfordringen. Etterhvert hev også Kambodsjanerne seg på og vi fikk en fin blanding av "norsk" og "kambodsjansk" snakking.

Etter et par spennende timer hvor vi evangeliserte i hjemmene til folk, bar det tilbake til campen for å gjøre oss klar til voksenmøte. Nesten hver dag så det ut til at det ikke skulle dukke opp særlig mange, men etterhvert strømmet det på med folk, det slo aldri feil. Alle møtene som ble holdt var spennende og underholdende. Før selve talen var det tradisjonell dans, dramastykker, sang og musikk. Igjen måtte Kamodsja-teamet bidra med "Let the Love flow"-dansen i tillegg til et dramastykke til musikk vi hadde øvd inn.

Til slutt ble det åpnet for at dem som ønskte å ta i mot Jesus i sitt liv lov til å komme fram å be frelsesbønn. Det var utrolig å se hvor mange som ville dette og det  var ikke et eneste møte hvor det ikke kom en tåre i øyekroken hos meg.

Etterpå var det åpent for bønn!
  De som ønskte å bli bedt for, ble bedt for. Dette er enda en ting jeg egentlig har vært så mye borti før, å be for andre og be om helbredelse. Så jeg ble mildt sagt overveldet av alt vi fikk oppleve i bønnefeltet. Folk som nesten ikke kunne se fikk synet tilbake, personer som var så svak at de så vidt kunne gå, kunne plutselig løpe! Smerter som folk hadde hatt over lenger tid, hos noen i flere år ble borte osv. Jeg har aldri vært med på noe lignende! Gud kan VIRKELIG gjøre mirakuløse ting!


En liten oversikt over aksjonen i tall:

 - Over 2000 barn, pluss en hel skole med barn har fått høre evangeliet
 - 80 team har vært sendt ut til nabolag og landsbyer
 - Over 5000 middagsporsjoner er delt ut
 - 478 flere har blitt kristne

De siste dagene har vært kjempe fine men også utrolig triste.

I dag hadde vi vår siste dag på Joy of Cambodia. Alle ungene var samlet, det ble mye tårer både fra oss og barna. De første timene brukte vi bare på å trøste barna, og leke med dem så både de og vi fikk noe annet å tenke på. Etterpå hadde stabben stelt i stand en liten fest for oss med brus, kjeks og balonger. Det kom selvfølgelig enda flere tårer da alle barna sang velsignelsen på Khmer (språket deres) til oss, sjefen hadde en rørende tale og et av barna ba for oss og veien vår videre.

Jeg er så heldig som har fått lov til å bli kjent med disse fantastisk gode ungene, og så heldig som har fått all den kjærligheten jeg har fått av dem! Nei, jeg kan rett og slett ikke få ord på hvor mye de betyr for meg og hvor glad jeg har blitt i de.

Har igjen prøvd å satt sammen en liten film fra Joy of Cambodia, så dere får se litt mer enn bare bilder fra der jeg jobber.
Redigeringsprogrammet ville ikke helt jobbe på lag med meg denne gangen, men det er da noe ;)