februar 2013

WHITE

I dag sa vi hade til de siste nordmennene som var igjen etter misjonsturen vi var på, spiste lunch på daughters og en liten tur på Russian Marked hvor jeg blant annet fikk kjøpt et par gaver, noe småting meg selv og stoff til et etui til Bibelen min jeg skal få sydd.

I morgen er det på'an igjen med reising og liv på landsbygda, så sekken er pakket og klar. Der skal vi være i ti dager, og besøke to prosjekter i to forskjellige provinser, det blir spennende.

Ellers drømmer jeg i dag meg vekk på pinterest om hvite, fine rom i store åpne leiligheter:

Pinned Image

Pinned Image

Pinned Image

Pinned Image

Pinned Image

Pinned Image

Pinned Image

Pinned Image

There's a story behind every person. There's a reason why they're the way they are.

FEST I HIMMELEN!

 

Denne uken har vært annerledes enn alle andre uker og opplevelser vi har hatt ellers i Kamodsja.  

Jeg sitter igjen med en hel haug med inntrykk og minner som jeg har litt vanskeligheter for å rydde opp i. Utrolig mye har skjedd på bare noen få dager og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Men, på mandag dro vi sammen med en god gjeng fra Normisjon i Norge til Kampong Chhnang for å ha storaksjon. Dette er tredje gang det arrangeres. 

I løpet av uken var vi på fire forskjellige steder rundt i provinsen, hvor vi på formiddagen hadde møte for barn hvor det dukket opp ca. 600-700 barn. Her fikk de høre om Jesus, synge og danse. Alle barne fikk også sin egen krone og en gave. Team Kambodsja fikk være med å bidra med dansen "Let the Love flow" som alltid slår ann blant Kamodsjanerne. 

Samtidig som barnemøtet pågår blir team sendt ut for å besøke hjem i området hvor de forteller om Jesus, ber for syke og inviterer de med på ettermiddagsmøte for de voksne. Dette fikk vi også muligheten til å være med på 3/4 dagene. Det var en stor utfordring for de fleste av oss på teamet, selv har jeg aldri vært med på noe lignende og jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt skreggslagen da vi kom til første hus og en av tolkene sier "Let's start, tell them about Jesus!" . Da ville de at vi skulle stå for snakkingen mens de oversatte. Det var selvfølgelig ikke annet å gjøre enn å ta utfordringen. Etterhvert hev også Kambodsjanerne seg på og vi fikk en fin blanding av "norsk" og "kambodsjansk" snakking.

Etter et par spennende timer hvor vi evangeliserte i hjemmene til folk, bar det tilbake til campen for å gjøre oss klar til voksenmøte. Nesten hver dag så det ut til at det ikke skulle dukke opp særlig mange, men etterhvert strømmet det på med folk, det slo aldri feil. Alle møtene som ble holdt var spennende og underholdende. Før selve talen var det tradisjonell dans, dramastykker, sang og musikk. Igjen måtte Kamodsja-teamet bidra med "Let the Love flow"-dansen i tillegg til et dramastykke til musikk vi hadde øvd inn.

Til slutt ble det åpnet for at dem som ønskte å ta i mot Jesus i sitt liv lov til å komme fram å be frelsesbønn. Det var utrolig å se hvor mange som ville dette og det  var ikke et eneste møte hvor det ikke kom en tåre i øyekroken hos meg.

Etterpå var det åpent for bønn!
  De som ønskte å bli bedt for, ble bedt for. Dette er enda en ting jeg egentlig har vært så mye borti før, å be for andre og be om helbredelse. Så jeg ble mildt sagt overveldet av alt vi fikk oppleve i bønnefeltet. Folk som nesten ikke kunne se fikk synet tilbake, personer som var så svak at de så vidt kunne gå, kunne plutselig løpe! Smerter som folk hadde hatt over lenger tid, hos noen i flere år ble borte osv. Jeg har aldri vært med på noe lignende! Gud kan VIRKELIG gjøre mirakuløse ting!


En liten oversikt over aksjonen i tall:

 - Over 2000 barn, pluss en hel skole med barn har fått høre evangeliet
 - 80 team har vært sendt ut til nabolag og landsbyer
 - Over 5000 middagsporsjoner er delt ut
 - 478 flere har blitt kristne



 

How lucky i am to have someone that makes saying goodbye so hard

De siste dagene har vært kjempe fine men også utrolig triste.

I dag hadde vi vår siste dag på Joy of Cambodia. Alle ungene var samlet, det ble mye tårer både fra oss og barna. De første timene brukte vi bare på å trøste barna, og leke med dem så både de og vi fikk noe annet å tenke på. Etterpå hadde stabben stelt i stand en liten fest for oss med brus, kjeks og balonger. Det kom selvfølgelig enda flere tårer da alle barna sang velsignelsen på Khmer (språket deres) til oss, sjefen hadde en rørende tale og et av barna ba for oss og veien vår videre.

Jeg er så heldig som har fått lov til å bli kjent med disse fantastisk gode ungene, og så heldig som har fått all den kjærligheten jeg har fått av dem! Nei, jeg kan rett og slett ikke få ord på hvor mye de betyr for meg og hvor glad jeg har blitt i de.

 

VIDEO: HVERDAG PÅ JOY OF CAMBODIA

Har igjen prøvd å satt sammen en liten film fra Joy of Cambodia, så dere får se litt mer enn bare bilder fra der jeg jobber.
Redigeringsprogrammet ville ikke helt jobbe på lag med meg denne gangen, men det er da noe ;)

FUN TIMES AT JOY

For tiden holder vi på med forberedelser til avlsutning på Joy of Cambodia hvor vi blant annet har laget kort til alle barna og forbereder skuespill og opptreden til "impuls" i kampong chhnang.



KAMPOT PROVINCE


I helgen har jeg fått oppleve noe fantastisk. Teamet sammen med noen ungdommer fra internatet og mentoren vår med familien reiste nemlig til provinsen Kampot, for å besøke landsbyen hvor noen av studentene kommer fra. 

Landsbyen var noe helt annet enn "storbyene" som Phnom Penh og Siem Reap. Jeg trodde de levde enkelt i Phnom Penh, men det er ingenting i forhold til på landsbygden i Kambodsja. Vi hadde hørt at de vi skulle besøke bodde i et ganske så stort og fint hus, så jeg ble ganske overrasket da vi møtte et hus som kan sammenlignes med utboden vår hjemme i Norge. Men koselig var det, så absolutt. Vi ble møtt av en kjempe god og koselig mamma og søt, liten pappa som var veldig glad for å se oss. Videre ble vi vist til hagen hvor de blant annet hadde en ape og noen små kyllinger.

Mens vi ventet på mat tok vi oss en tur i nabolaget. Vi kjøpte Kambodsjansk dessert (ALDRI en slager), besøkte en kirke og stakk innom politiet for å fortelle dem at vi skulle overnatte der. Det sier litt om størrelsen på stedet, her kjente alle hverandre. 

Når mørket hadde lagt seg dro vi til en kirke hvor vi skulle sove. Her fikk vi leve på ekte Kambodsjansk vis, en grei øvelse til vi skal bo slik i tre uker. De fleste Kambodsjanere sover nemlig ikke på madrasser slik folk flest gjør i Norge, og som vi gjør i Phnom Penh men på tynne matter (typisk strandmatter man ligger på på stranden laget av strå) rett på gulvet, med myggnetting over. Det gikk overraskende fint, jeg sov utrolig nok veldig godt den natten. I tillegg måtte vi også gå på do på Kambodsjansk vis. ...  Noe jeg også lærte meg på denne turen, greit å kunne.

På lørdagen var vi på marked hvor det var mye liv og røre. I tempelet, som var kjempe fint med masse fine farger og vimpler. Vi var også på en liten motorsykkel tur langt ut på et jorde for å hente noen høns og krydder vi skulle bruke til matlaging. Tid til å slappe av i hengekøyen var det også. Dagen ble avsluttet med bryllup før vi dro tilbake til Phnom Penh. 

 

Bilder fra og utenfor tempelet:




Som alle andre steder i Kambodsja var det mange, skjønne barn omkring oss overalt i alle aldre.



Fersk kokosnøtt-melk


Fra bryllupet. Vi hadde fått beskjed om å pynte oss, alle de andre studentene gikk med dongeribukse...



*credits til Helen som tok med kamera og som også har tatt de fleste alle (?) bildene uten om fra tempelet ;) 
 

hits